St.Pierre - Frankrike midt i Canada!

Helgen 3.-5.august satte vi kursen mot Frankrike! Vi reise sammen med våre venner Avery, Timothy, Kelli og Sandy.

Sør for Newfoundland ligger to franske øyer; St.Pierre et Miquelon. Dette er siste "levning" av koloniene fra "New France" som fortsatt er under fransk herredømme. Øyene er små, St.Pierre er hovedøya med ca 5700 innbyggere og med direkte ferge fra Fortune (NL). Miquelon kan kun nås via båt fra St.Pierre, og der bor det ca 600 personer.

For å komme hit, er det ca 4 timers kjøretur fra St.John's og en drøy times fergetur. Båtturen kan være røff, noe Mari fikk erfare på vei over... Vi må ha med pass, og både på båten og på øya betales det kun med Euro. Det er som å komme til Frankrike; franske biler, fransk kjøkken og fransk stolthet... "It looks like Newfoundland, but tastes like France".

Øyene har vært gjenstand for jevlig byttehandel oppgjennom historien, og er i dag i stor grad subsidiert (selv om de ikke vil innrømme det). Hovednæring har vært fiske slik som på Newfoundland, men i dag er det turisme. Man får ikke helt den følelsen når man er der... de er ikke spesielt glade i barn og heller ikke i turister. Det virker noe fraflyttet, og de yter ikke noe ekstra for at man skal trives. I stor kontrast til det vi opplever på vår egen øy!!

Det var likevel en interessant tur. Maten var aldeles nydelig, slik som bare franskmenn kan det! Det er ikke så mye å finne på. Vi gikk en fottur på lørdag (litt amputert pga tåke), besøkte museet og leide sjåfør som kjørte oss rundt og fortalte om øya. Søndag spiste vi pannekaker, før vi satte kursen tilbake til St.John's.

Sigurd, Avery, Timothy og Henrik får tiden til å gå på ferga.

Fortsatt ved godt mot - det var før bølgene satte inn...
Kelli og Sandy, Øystein og Kristine.

På tur på øya.



Gutta på tur - de fór avgårde i tåka og borte ble dem.
De fant seg en borg blant steinene og var ikke det minste bekymret...



"Monkey see, monkey do".
Guttene klatret oppover, og da vil Kristine selvsagt følge etter :o)



Vi har fått samlet troppene og tar en pust i bakken.



Øya var full av fargerike hus og små gater.



Kristine og Sigurd på trappa til hotellet vårt.
Et koselig lite hotell med bra standard og
hyggelig betjening. Vi har kanskje vært LITT
mye innom fornøyelsesparker og større hoteller,
for Sigurd spurte forundret "Where's the pool?!?"

 

Til minne om alle fiskerne på havet...




Typisk glimt fra gatene. De er trange og "europeiske",
og bilene er i all hovedsak små og franske.