Vi er så heldige å ha venner fra Skottland - og i år er de også naboer!Og enda bedre, vi får bli med å feire Burn's Night, det nærmeste man kommer den skotske nasjonaldagen. Heather og Michael inviterer til haggis og scotch, og vi hedrer poeten Robert Burn etter alle kunstens regler.
Kvelden starter med at verten ønsker velkommen, og leser The Selkirk Grace:
The Selkirk Grace
Some hae meat and canna eat,
And some wad eat that want it;
But we hea meat, and we can eat,
And sae let the Lord be thankit.
Deretter fremføres Address to a Haggis (et langt dikt), og underveis "åpnes" haggisen ved at verten skjærer gjennom den fra ende til ende. Dette er visstnok høydepunktet i sermonien, da selvsagt med sekkepiper tilstede (vi hadde ikke det...). Underveis i måltidet skåles det i whiskey og det holdes taler. "Obligatorisk" er to taler; Toast to the lassies - tradisjonelt var dette talen fra en mannlig gjest for å hedre kvinnene som har tilberedt måltidet, nå mer en type Damenes tale - og Reply to the Laddies ; Herrenes tale.
En veldig hyggelig aften!
 |
| Barna storkoser seg. |
 |
| Proviant for kvelden. |
 |
| Michael fremfører Address to a Haggis... |
 |
| Høytidelig åpning av haggisen. |
 |
| Haggis. Består av innvoller av sau, sammen med løk, havre og krydder. Kokt i en magesekk i ca 3 timer. Serveres med potetmos og kålrotstappe. Det smaker faktisk bedre enn det høres ut som... |
 |
| Cheers! A toast to Robert Burns. Sherry, Pete, Anita, Bjørn, Michael, Heather, Øystein, Sandy, & Kelli. |
 |
| Nydelig dessert. Whiskey-krem! |
 |
| Øystein holder "Toast to the Lassies". |
 |
| Kelli svarer med "Reply to the Laddies". |
