Farvel til barnehagen

Stor jente er ferdig i barnehagen!

Kristine har hatt 2 fine år på Unity Child Care Center. Barnehagetilbudet her er nok ikke som i Norge, men hun har trivdes veldig godt og knyttet bånd til både voksne og barn. Og det er her hun faktisk har lært seg engelsk! Nå er hun klar for førskole og neste fase. Siste dag er 30.august; 2 år og 2 mnd siden hun kom hit første gangen. Takk for meg!

Julie, Kristine og Maren.

Kristine & Ashley, i Rainbow Room.

Kitchen-Kimmy & Kristine.

Kristine med Anna og Danielle fra Sunshine Room.

Kristine & Holly, en av de flinkeste pedagogene.

Farvel til Claire, Ben og Joe

Vi har blitt en del av et lokalsamfunn her og det er relativt stabilt. Men det er folk rundt oss "som oss", og vi opplever at folk kommer og går. Våre nærmeste naboer Claire, Ben, Joe, Paula og Paul har vært her i 3 år - vi har kjent dem i 2 - og de flytter nå tilbake til Houston. Vi har hatt mye glede av dem, spesielt barna og aller mest Kristine og Clair. Så dette blir litt rart... Vi sier takk for nå og på gjensyn!

Claire har vært veldig viktig for Kristine,
så det blir rart når hun flytter.

Joe, Sigurd og Ben. De har hatt mye artig med Lego, data og nurfguns...
(Henrik var ikke tilstede da bildet ble tatt)

Tablelands, Gros Morne

Peridotitt - rik på jern, derfor den røde fargen.

Gros Morne er nasjonalparken som ligger på vestsiden av Newfoundland. Vi besøkte den i 2011, men det var en del vi ikke fikk sett skikkelig pga voldsomt regnvær. Derfor tenkte vi å benytte anledning på returen, å ta siste stoppen her og besøke området Tablelands. 

Det spesielle med Tablelands er geologien. Her finner man den ultramafiske bergarten Peridotitt, som man bare finner i mantelen (jordas indre), noe som er ganske unikt. Bergarten har kommet opp i dagen ved at plater har kollidert, og disse funnene er "beviset" for at teorien om platetektonikk stemmer. Perodotitten mangler mineraler som er viktig for planteliv, det er derfor det er så goldt her.

Vi meldte oss på en guidet tur, der vi hadde en flink guide som fortalte om platetektonikk, kjøttetende planter og mye mer. Det er antakelig ikke meningen at vi skal oppleve Tablelands skikkelig, for denne gangen kom det også et skikkelig regnvær... 

Vi hadde egentlig satt av hele dagen til dette området, med påfølgende overnatting og retur hjem dagen etter. Men vi ble våte og kalde, har kjørt over 50 mil i snitt hver dag i 5 dager, og var egentlig klare for å reise hjem til egen seng... Så bevilget oss en bedre lunsj nært Woody Point, og pakke bilen og krysset øya.

Takk for nok en fin tur!!

Guide fra Parks Canada forteller om opprinnelsen for Tablelands.

Kristine lærer om platetektonikk.

Det er lite vegetasjon her, men noe er det.

Henrik studerer.

Ingen vegetasjon blir særlig høy på Newfoundland.

The Fam :o)

Red Bay, Labrador

Fordi ferga ankommer Blanc Sablòn i provinsen Quèbec,
entrer vi provinsen vår etter noen få km.

Når vi først hadde tatt bryet med å kjøre såpass langt, ville vi benytte anledningen til å dra innom Labrador. Labrador hører til samme provins, er dobbelt så stor i areal  som Newfoundland, men har kun 9% av befolkningen. Innbyggerne består av Innu og Innuiter, og øvrig befolkning slo seg ikke ned før på 40-og 50-tallet ved utbygging av naturressuser (vannkraft og mineraler). Det ligger på fastlandet - adskilt fra Newfoundland av Belle Isle-stredet, og grenser til Quebec og Nunavut. Siden det stort sett er villmark her, og er det et veldig populært mål for jakt og fiske.

Newfoundland har sin helt egen tidssone; 1/2 time foran resten av Atlantic Canada. Labrador er således 1/2 bak, bortsett fra den sørvestlige delen (der det stort sett bor folk). Dette er i grunnen ganske praktisk! Men fergen går faktisk i land i Quebec, så her må man holde tunga rett i munnen...

Vi valgte å reise opp til Red Bay - det er faktisk så lang asfaltveien går... Herfra er det grusvei videre. Red Bay er en fiskelandsby og tidligere hvalfangststasjon. Hvalfangsten var på høyden mellom 1550 - tidlig 1700, drevet av baskiske (spanske/franske) hvalfangere. 15 skip og 600 menn ankom hver sesong. Oljen fra hvalen herfra holdt store deler av Europa belyst på denne tiden! Flere større hvalfangstfartøy er funnet på havbunnen, og dette gjør stedet til et av de mest interessante arkeologiske stedene i Amerika. I sommer fikk Red Bay status som Canadas 17. attraksjon på UNESCOs Verdensarvliste.

Det var mest nyskjerrighet som dro oss til Labrador, vi tenkte det kunne være moro å ha vært her. Red Bay overrasket svært positivt. Og det er de færreste av Newfoundlanderne som faktisk har vært her...!

Ferga fra St.Barbe (Newfoundland) til Blanc Sablòn (Quèbec).

Tidsfordriv på båten, som tok ca 1,5t.

Alle "ruter" har et navn og eget symbol.

Red Bay; veien videre til Goose Bay er gruslagt.

Red Bay;
National Historic Site (1979) og på UNESCOs liste (2013).

Nok et informativt Visitors Center.

Slik fanget de hval...

Hvalfinne og en basker.

Guttene løser oppgaver og finner ting inne på senteret.

Red Bay har èn butikk, og èn restaurant, og det er også her man kan
leie overnatting.

Strand House - her skal vi bo i natt!

Ikke så velholdt på utsiden, men nyoppusset innvendig.
En riktig koselig liten hytte.

Utsikt fra hytta. Idyll!

Red Bay har ikke mobildekning.
Fordelen er at man da faktisk gjør noe sammen :o)

Den klassiske klessnora - et symbol på Newfoundland Labrador.
Mye vind gir god klestørk!

Inukshuk

Boney Shore Walking Trail. Vi gikk for å speide etter hvalbein.

Vi sitter på en solid ryggvirvel!

Øystein speider innover i Red Bay.

Hvalbein her er fredet.
Men det er vel ikke så stor fare for at vi tar denne på ryggen heller...

Point Amour Lighthouse. Høyeste fyrtårnet i Atlantic Canada,
og nest høyeste i landet (109 feet).Satt opp i 1850, og har selvsagt
hatt stor betydning for næringen til sjøs.

Solide vegger!

128 trappetrinn. God utsikt på toppen.

L'Anse aux Meadows

L'Anse aux Meadows ligger helt på nordspissen av øya, og det er her Helge og Anne Stine Ingstad i 1960 fant spor etter vikingboplass. Stedsnavnet betyr trolig Engbukta eller Engskjæret, men ved fransk  oversettelse vil det være noe sånt som Manetbukta. 

Dette er det eneste arkeologisk bekreftede norrøne funnstedet i Nord-Amerika. Boplassen, som er 500 år eldre enn Christofer Columbus, inneholder de tidligste europeiske strukturer i Nord-Amerika. Boplassen er på UNESCOs Verdensarvliste. Klimaet her må ha vært betydelig varmere enn i dag. Som det har blitt fortalt i sagaen, dro Leifur fra Grønland, for å lete etter landet Bjarni Herjòlfsson hadde fortalt ham om. Han fant et rikt land med druer, laks og frostfri vinter, og ikke minst mye tømmer og ved, som Grønland hadde lite av.

Stedet er en National Historic Site, og holder gjennom Parks Canada en høy standard. Visitors Centre er informativt, og setter det hele inn i et større perspektiv. Man kan gå en fin sti gjennom området der funnene er gjort, samt besøke rekonstruksjonene som er satt opp. Dette består av tre hus, inklusive ett langhus. Her kan man snakke med "vikinger" om hvordan de levde, barna får kle seg i vikingeklær, og prøve hjelm og våpen. Våre storkoste seg, og noen turister trodde til og med at Kristine var en del av utstillingen...!

Ikke lang unna ligger senteret Norstead; A Viking Village and Port of Trade. Dette er også et flott senter, bygd opp som et autentisk handelssenter som til og med ar et fullskala vikingskip kalt Snorri. Stedet er kåret blant Canadas topp ti "hidden travel gems".

Vi entrer National Historic Site.

Samme bysten som står på Bygdøy.

Skulpturen "Meeting of two worlds", satt opp ifbm tusenårsjubileet
for vikingenes ankomst. Det skal symbolisere den aller første
kontakten mellom europeere og nord-amerikanske First Nations.

Oversikt over funnplassen.
Man kan se små merker satt ned for å illustrer de forskjellige funnene.

Inne i langhuset. En stor og en liten vikingjente.

Henrik Øysteinssønn.

Kostymene var veldig stas!

Familien samlet foran langhuset.

Kristine spankulerte rundt med den største selvfølgelighet.
Skulle tro hun hadde sommerjobb som guide der...!

Vikingen forteller.

Idyllisk sted!

Tid for lunsj; lokal Seafood Showder - nydelig!

Landskapet heeeelt nord på øya. Her måtte Leiv& gjengen ha ankommet.

Veldig typisk Newfoundland!

Hvem er Christofer Columbus??!?

Norstead - vi skal inn og se på vikingskipet Snorri!

Snorri - fullskala kopi av et vikingskip (den store bak).

Runer!

Idyll

Området er bygd opp som et handelssenter.

De holdt høner og andre husdyr på ekte vikingvis. 

Høvdiger og hjelper (?).

Til og med egen kirke!

Vi mater sauer..

Southwest Pond Cabins - vårt hjem for i natt. 

Godt å legge seg etter nok en innholdsrik og aktiv dag.
I morgen setter vi kursen for Labrador!!