Første skoledag 2013/14

Endelig skolestart...

Etter en lang og innholdsrik ferie er vi endelig klare for hverdagsrutiner og SKOLESTART!
Sigurd i 4.klasse og sitt første år i Elementary School.
Henrik i 6.klasse og avgangselev. 
Men den som er mest spent er nok Kristine, som starter Kindergarten!

Sigurd i 4.klasse

Henrik i 6.klasse

Skolejente!!

Kristine i Kindergarten

My name!

Mange spente skolestartere.

Skolebussen vår...

 - og en veldig fornøyd jente kommer av etter første dag!

Første dag med uniform!
På skolen vår er det obligatorisk med uniform;
marineblå underdel og hvit overdel. Ingen logoer tillatt.
Første skoledag, siste fredag i hver mnd, samt
siste skoleuka før sommeren har imidlertid unntak.

Labour Day Weekend 2013

This year's crew!

Tradisjonen tro "avsluttes" sommerferien med Labour Day Weekend (Labour Day er alltid første mandag i september), og tradisjonen tro drar vi på tur til Pine Tree Lodge med gode venner i denne siste langhelgen før skolestart. Dette er tredje året vi får være med, og vi gleder oss som alltid til masse god mat & drikke, godt selskap, bading i iskaldt basseng, fottur i nasjonalparken, kanskje en tur på stranda, brettspill og flashlight i mørket. Christine og Craig var de som bragte oss inn i dette, de flyttet til Houston ved juletider og vil bli savnet i år. Men med 10 voksne, 11 barn og en hund får vi prøve å ha det moro likevel...

Happy Labour Day Weekend!

Pine Tree Lodge, i Treytown ved Terra Nova National Park.

Guttebordet...

- og jentebordet!

Noen må ta den tunge jobben å passe grillen...
Steve, Sandy, Øystein, Dave og Chris.

Årets fottur går i Terra Nova National Park.
De har åpnet en ny sti, Blue Hill Pond Trail.

Veldig stas med store jenter. Kristine og Ally. 

En pust i bakken.

Vi samler troppene med jevne mellomrom.

Siste etappe inn mot bilen. Vi tror vi har kontroll på alle barna...

Siste del av stien går langs sjøen inn mot Visitors Center.

Nesten alle tilstede, etter fin tur! Vi trodde Sigurd var på do eller noe,
men han var faktisk borte. Helt borte. Det ble letekasjon, og det viste seg
at han hadde kommet mellom to grupper, tok feil i et kryss
og startet runden på nytt. Heldigvis endte det godt!

The Martin's.

Det blir trolig nok mat i år også!

Henrik og Avery storkoser seg med spill.

Typisk situasjonsbilde fra helga...:o)

Noen av oss tok en tur til Sandy Cove Beach. 

Det var litt kaldere enn vi kunne ønske oss,
men noen er tøffere enn andre og tester vannet...

Helgas maskot Gordon titter frem.

Funny faces!! Takk for nok en super Labour Day weekend!

Farvel til barnehagen

Stor jente er ferdig i barnehagen!

Kristine har hatt 2 fine år på Unity Child Care Center. Barnehagetilbudet her er nok ikke som i Norge, men hun har trivdes veldig godt og knyttet bånd til både voksne og barn. Og det er her hun faktisk har lært seg engelsk! Nå er hun klar for førskole og neste fase. Siste dag er 30.august; 2 år og 2 mnd siden hun kom hit første gangen. Takk for meg!

Julie, Kristine og Maren.

Kristine & Ashley, i Rainbow Room.

Kitchen-Kimmy & Kristine.

Kristine med Anna og Danielle fra Sunshine Room.

Kristine & Holly, en av de flinkeste pedagogene.

Farvel til Claire, Ben og Joe

Vi har blitt en del av et lokalsamfunn her og det er relativt stabilt. Men det er folk rundt oss "som oss", og vi opplever at folk kommer og går. Våre nærmeste naboer Claire, Ben, Joe, Paula og Paul har vært her i 3 år - vi har kjent dem i 2 - og de flytter nå tilbake til Houston. Vi har hatt mye glede av dem, spesielt barna og aller mest Kristine og Clair. Så dette blir litt rart... Vi sier takk for nå og på gjensyn!

Claire har vært veldig viktig for Kristine,
så det blir rart når hun flytter.

Joe, Sigurd og Ben. De har hatt mye artig med Lego, data og nurfguns...
(Henrik var ikke tilstede da bildet ble tatt)

Tablelands, Gros Morne

Peridotitt - rik på jern, derfor den røde fargen.

Gros Morne er nasjonalparken som ligger på vestsiden av Newfoundland. Vi besøkte den i 2011, men det var en del vi ikke fikk sett skikkelig pga voldsomt regnvær. Derfor tenkte vi å benytte anledning på returen, å ta siste stoppen her og besøke området Tablelands. 

Det spesielle med Tablelands er geologien. Her finner man den ultramafiske bergarten Peridotitt, som man bare finner i mantelen (jordas indre), noe som er ganske unikt. Bergarten har kommet opp i dagen ved at plater har kollidert, og disse funnene er "beviset" for at teorien om platetektonikk stemmer. Perodotitten mangler mineraler som er viktig for planteliv, det er derfor det er så goldt her.

Vi meldte oss på en guidet tur, der vi hadde en flink guide som fortalte om platetektonikk, kjøttetende planter og mye mer. Det er antakelig ikke meningen at vi skal oppleve Tablelands skikkelig, for denne gangen kom det også et skikkelig regnvær... 

Vi hadde egentlig satt av hele dagen til dette området, med påfølgende overnatting og retur hjem dagen etter. Men vi ble våte og kalde, har kjørt over 50 mil i snitt hver dag i 5 dager, og var egentlig klare for å reise hjem til egen seng... Så bevilget oss en bedre lunsj nært Woody Point, og pakke bilen og krysset øya.

Takk for nok en fin tur!!

Guide fra Parks Canada forteller om opprinnelsen for Tablelands.

Kristine lærer om platetektonikk.

Det er lite vegetasjon her, men noe er det.

Henrik studerer.

Ingen vegetasjon blir særlig høy på Newfoundland.

The Fam :o)

Red Bay, Labrador

Fordi ferga ankommer Blanc Sablòn i provinsen Quèbec,
entrer vi provinsen vår etter noen få km.

Når vi først hadde tatt bryet med å kjøre såpass langt, ville vi benytte anledningen til å dra innom Labrador. Labrador hører til samme provins, er dobbelt så stor i areal  som Newfoundland, men har kun 9% av befolkningen. Innbyggerne består av Innu og Innuiter, og øvrig befolkning slo seg ikke ned før på 40-og 50-tallet ved utbygging av naturressuser (vannkraft og mineraler). Det ligger på fastlandet - adskilt fra Newfoundland av Belle Isle-stredet, og grenser til Quebec og Nunavut. Siden det stort sett er villmark her, og er det et veldig populært mål for jakt og fiske.

Newfoundland har sin helt egen tidssone; 1/2 time foran resten av Atlantic Canada. Labrador er således 1/2 bak, bortsett fra den sørvestlige delen (der det stort sett bor folk). Dette er i grunnen ganske praktisk! Men fergen går faktisk i land i Quebec, så her må man holde tunga rett i munnen...

Vi valgte å reise opp til Red Bay - det er faktisk så lang asfaltveien går... Herfra er det grusvei videre. Red Bay er en fiskelandsby og tidligere hvalfangststasjon. Hvalfangsten var på høyden mellom 1550 - tidlig 1700, drevet av baskiske (spanske/franske) hvalfangere. 15 skip og 600 menn ankom hver sesong. Oljen fra hvalen herfra holdt store deler av Europa belyst på denne tiden! Flere større hvalfangstfartøy er funnet på havbunnen, og dette gjør stedet til et av de mest interessante arkeologiske stedene i Amerika. I sommer fikk Red Bay status som Canadas 17. attraksjon på UNESCOs Verdensarvliste.

Det var mest nyskjerrighet som dro oss til Labrador, vi tenkte det kunne være moro å ha vært her. Red Bay overrasket svært positivt. Og det er de færreste av Newfoundlanderne som faktisk har vært her...!

Ferga fra St.Barbe (Newfoundland) til Blanc Sablòn (Quèbec).

Tidsfordriv på båten, som tok ca 1,5t.

Alle "ruter" har et navn og eget symbol.

Red Bay; veien videre til Goose Bay er gruslagt.

Red Bay;
National Historic Site (1979) og på UNESCOs liste (2013).

Nok et informativt Visitors Center.

Slik fanget de hval...

Hvalfinne og en basker.

Guttene løser oppgaver og finner ting inne på senteret.

Red Bay har èn butikk, og èn restaurant, og det er også her man kan
leie overnatting.

Strand House - her skal vi bo i natt!

Ikke så velholdt på utsiden, men nyoppusset innvendig.
En riktig koselig liten hytte.

Utsikt fra hytta. Idyll!

Red Bay har ikke mobildekning.
Fordelen er at man da faktisk gjør noe sammen :o)

Den klassiske klessnora - et symbol på Newfoundland Labrador.
Mye vind gir god klestørk!

Inukshuk

Boney Shore Walking Trail. Vi gikk for å speide etter hvalbein.

Vi sitter på en solid ryggvirvel!

Øystein speider innover i Red Bay.

Hvalbein her er fredet.
Men det er vel ikke så stor fare for at vi tar denne på ryggen heller...

Point Amour Lighthouse. Høyeste fyrtårnet i Atlantic Canada,
og nest høyeste i landet (109 feet).Satt opp i 1850, og har selvsagt
hatt stor betydning for næringen til sjøs.

Solide vegger!

128 trappetrinn. God utsikt på toppen.