Emerald Lake, Yoho National Park

Emerald Lake

Yoho National Park er betegnet som diamanten i Rocky Mountains. Den er ikke så stor sammenlignet med andre nasjonalparker i fjellrekken, men den har visstnok alt. Dessuten er den ikke så kjent, og dermed færre busslast med turister. Dette passet oss bra, så vi valgte å utforske denne delen av The Rockies.

Først ut var Emerald Lake, det største av Yohos 61 innsjøer og tjern. Den nydelige turkise fargen dannes av veldig fine leirpartikler ("rock flour"), som breene avsetter ved snøsmeltingen. Innsjøen er omsluttet av fjell, noe som gir beskyttelse fra stormer kombinert med mye nedbør. Dette medfører en rik flora, og et idyllisk skue.

Man kan leie kano og spasere rundt vannet. Vi tok i tillegg en "avstikker" opp til fjellene kalt "The President Range". En riktig fin tur!

Kano til leie

Gutta skuer mot Mount Burgess (2599m).

Halvveis rundt vannet.

Vi går opp mot The President Range.

Ved veis ende, godt med en liten rast.

Vi slukker tørsten med de få dråpene vi hadde med
(turen var ikke helt planlagt...).
The President (3138m) ruver i bakgrunnen.

Og her er The Vice President (3066m) (!).

Mamma og Pappa foreviges foran presidenten.

Kristine har fått seg hest...

The Fam :o)

Kelowna - Golden, 35 mil

Da vi reiste fra Tofino, følte vi på mange måter at vi hadde tatt fatt på returen; og det var jo da vi vendte østover igjen. Etter en herlig dag i Kelowna reiste vi til Golden, som var det siste stoppestedet i ferien. Turen gikk da fra vindalen og bokstavelig talt opp i fjellene. Golden ligger ved inngangen til Rocky Mountains, på vestsiden. Vi passerte nok et mangfoldig og vakkert landskap, og det er herlig å komme til skikkelige fjell!

Vi stoppet ved Rogers Pass, i hjertet av Glacier National Park. Dette er også et National Historic Site, da det hadde stor betydning under byggingen av jernbanen, og i dag for Highway 1. Det ligger et Discovery Centre der. Vi er mektig imponert over hvordan man driver nasjonalparker i Nord-Amerika; det er informativt, skolerte guider på alle sentre, gode utstillinger, gratis kart og godt tilrettelagt for turister. Og dersom man søker utenom de mest trafikkerte turistløypene, så får man god info og hjelp til dette også. 

Golden var et bevisst valg, fordi vi forventet mindre folk her enn på østsiden av fjellene. Golden ligger ved elva Kicking Horse mellom kanadiske Glacier National Park og Yoho National Park. Disse er ikke så kjente som Banff og Jasper, men skulle visstnok være like fine. Nå gledet vi oss til å utforske Canadian Rockies!!

Okanagan Valley

Okanagan er kjent for frisk frukt - vi MÅTTE stoppe...

Mmmm, deilig snack på turen!

Gjennomført stil... dette er en bensinstasjon!

Vi nærmer oss fjellene...

Rogers Pass. Legg merke til bobilen med båten bakpå...
Slike ser vi mye av langs veien. Bortesett fra at "båten"
stort sett er en liten personbil man gjerne har med seg.

Cougar, også kalt Mountain Lion.
Det er DENNE man skal passe seg for i fjellene her.
Derfor får ikke barna løpe i forveien....

Rogers Pass ble oppdaget i 1881 av Major Albert B. Rogers
under byggingen av trans-kanadiske jernbanen.  Passet går
gjennom The Selkirk Mountains og ga mulighet for en snarvei
mellom Revelstoke og Golden, der man ellers måtte følge
the "Big Bend" av Colombia River.

Fremme i Golden!
Her foran Kicking Horse Pedestrian Bridge,
46m lang og den lengste limtrebrua i Canada.

Kicking Horse River Lodge - her bor vi! En ECO-lodge :o)

Tofino - Kelowna, 67 mil

Etter herlige dager i Tofino, hadde vi trolig turens lengste etappe foran oss. I tillegg måtte vi rekke fergen fra Vancouver Island til fastlandet, så det ble tidlig avreise. Vi satt i bilen før kl 06 - ganske fornøyd med at rutinene fungerte når de måtte.

På vei over til fergeleiet i Nanaimo passerte vi nok en Historic Site; Cathedral Grove. Dette er en av de mest tilgjengelige urskogene på øya. Trærne er ENORME, noen er 800 år gamle og den største over 76 m høyt og 9m i omkrets. Skogen domineres av Douglas Fir (furu) - oppkalt etter den skotske botanikeren David Douglas - og huser noen av de største trærne i Canada. En storm i 1997 hadde bokstavelig talt røsket litt godt opp, så vi fikk et godt inntrykk av størrelsene der stammene lå så langt øyet kunne se. 

Etter en kort stopp på Cathedral Trail, bar det over på fergen og videre forbi Vancouver. Dagens mål var Kelowna i Okanagan Valley; et annet sted vi hadde blitt anbefalt å stoppe. Etter 11 timer på farten var det utrolig godt å komme frem, fra Tofino som holdt drøye 15 grader både i luft og vann, ankom vi nå et totalt annet landskap og klima. Motellet vi hadde bestilt lå helt inntil Okanagan Lake; det var 30 grader i lufta og nydelig temperatur både i bassenget og innsjøen. Dette kunne like gjerne vært Middelhavet!

Vi tilbragte 2 netter i Kelowna, og det er vel en overdrivelse å si at vi fikk sett så mye av denne vakre dalen. Den er kjent for vin- og fruktproduksjon, mens vi benyttet den ene fulle dagen vi hadde til å plaske i vannet og slikke sol. Skikkelig godt med en "hviledag"! 

Cathedral Grove

Litt av noen giganter!

Douglas Fir, hurtigvoksende furu som blir enorm.

Trærne er så høye at man ikke ser toppen på dem...

Det største treet i parken er 76m høyt og 9m i omkrets.

Western Red Cedar; et annet sedertre vi kunne beskue innenfra:o)

Litt av en rot!!

Vi forlater Vancouver Island for denne gang...

Ferga kom i land nær Vancouver, den største byen i BC.
Vi valgte å ikke dra innom der, da vi hadde fått med oss både
Calgary og Seattle. Vi dro derfor rundt byen, og passerte denne
imponerende brua - Port Mann Bridge - en del av ny
"omkjøringsvei" rundt Vancouver.

Endelig fremme i Okanagan Valley og Kelowna,
etter 11 timer på veien.
Da smakte det særdeles godt med lokalt brygg!

Over 30 grader - godt å avkjøle seg i Okanagan Lake.

Hviledag... 

Vi rakk faktisk å bli solbrent denne ene dagen...
Øystein og Henrik nyter en stille stund i skyggen.

Motellet vi bodde på. Det var standard motellrom, slett ikke noe fancy, 
men lite kunne slå den beliggenheten og eget svømmebasseng...!

Egentlig ganske greit!

Okanagan Lake

Bjørne-safari

Vestkysten av Canada er skikkelig bjørne-land, og man blir informert og belært om oppførsel ift bjørn i alle nasjonalparker. Tofino er intet unntak, og det er "bjørnevarsel" når det observeres bjørn på stranda (!). Svartbjørnen kommer nemlig ned til stranda når det er fjære; den løfter steiner og spiser krabbene den finner. Nærkontakt er heldigvis ikke så vanlig, men man har mulighet til å dra på bjørnesafari. Man drar ut i båt og beskuer bamse brakar fra vannsiden. Da er man trygg, samtidig som man ikke forstyrrer bjørnen. 

Det var fjære grytidlig om morgenen. Det er selvsagt ingen garanti for å se bjørn, men det er da det er størst sannsynlighet for at han dukker opp.
Så vi sto opp kl 05, og dro på ekspedisjon. Og det skuffet ikke!!

Vi er litt trøtte, men klare for å speide etter bamse!

Bold eagle

Der!! Han er litt på vakt...

... men så tar maten oppmerksomheten.

Utrolig facinerende teknikk de bruker!

Kristine speider i kikkerten. 

Mmmm, krabbe er godt!
Han løfter på steinene...

...og det knaser godt!

Jasså, dere er her enda...?

Kajakktur

Som nevnt er det uttallige aktivitetstilbud i Tofino. 
Det beste er å komme nær naturelementene. 
Gutta bestemte seg derfor for å ta sjøveien, og dro på kajakktur! 
En super opplevelse, skal vi tro deltakerne etterpå :o) 
Og jentene utforsket stranda imens.

Henrik fikk padle med guiden.

- mens Sigurd og pappa padlet sammen.

Følget drar fra kaia.

Hvilken frihetsfølelse...

Kanskje det blir muligheter for å se dyr?

Sigurd i fint driv.

På oppdagelsesferd...

Kommer vi gjennom her tro?

Jentene dro på oppdagelsestur på stranda.
Kaldt, men mye artig å finne i fjæra.

Deilig å gå barbeint i sanda!!